Det første hybelåret

Det å flytte på hybel som 15-åring var både spennende, skummelt og trist. Jeg flyttet hjemmefra, skulle begynne på en helt ny skole og få lov å drive med det jeg elsker mest.

Bildet over er fra første dagen, den sovesofaen ble etterhvert byttet ut med en ordentlig god seng og de grønne gardinene tok jeg vekk!!

Det var jo selvfølgelig mange ting jeg måtte begynne å gjøre selv, som lage all mat, vaske alle klær, vaske hybelen og ha kontroll på økonomien. Man må planlegge hva man skal spise og prøve å lage store porsjoner for å kunne ha med rester overalt. Kanskje noe av det vanskeligste er å vaske nok klær slik at du alltid har rent treningstøy og treningssokker. Også det å gjøre lekser selv om kvelden og ikke ha noen der fysisk til å hjelpe deg. Jeg har også blitt enig med familien om at til neste år skal de prøve å komme mer på hybelen og være der med meg, for det har det vært litt lite av i år. Det har også vært vanskelig å kombinere/prioritere. Når du bor alene tar de alle avgjørelsene selv og noen ganger kan det gjør at du får alt for mye lekser en dag eller prøver på en uke. Det skjedde meg og jeg var ganske sliten på grunn av at jeg ikke hadde spurt noen om hjelp.

Her er noen bilder av maten jeg har laget👇🏼

Jeg flyttet til en 23 kvadratmeters hybel på Haslum, uten oppvaskmaskin. Jeg bodde noen av de første dagene med pappa, og mamma og Steinar var ofte innom. Det er en ganske stor oppgave og forandring, men det har jo gått veldig bra. Skal innrømme at det var noen uker og måneder jeg gråt fordi jeg savnet de hjemme, men det gikk seg til det og. Jeg fikk mange gode venner som hjalp meg og støttet meg. I starten var det ganske gøy å lage mat og sånn, men man blir lei av det og. Ingen står klar med maten når du kommer hjem fra trening og om det regner må du gå for det. Men jeg har vært superheldig. Jeg har foreldre og besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på alt fra kamp, trening, hjelper meg med lekser, inviterer med på middag og vasker tøy for meg. Det hjelper veldig. Det å vite at du alltid har noen som vil hjelpe, er ganske deilig og trygt.

Jeg synes en 23 kvadratmeters hybel er litt lite, på grunn av at jeg må spise i senga, gjøre lekser i senga, se på TV i senga og sove der. Jeg har ikke eget spisebord og kan heller ikke ha mer enn 2 gjester der, helst 1. Så jeg har funnet en ny hybel!!! 50 kvadratmeter, med eget soverom, spisebord, sofa og TV. Jeg får det litt billigere enn det jeg har det nå. Jeg flytter i august til en nesten nyoppusset hybel. Der kan jeg ha gjester uten at det er noe problem🤗🤗Gleder meg supermasse!! Så der håper jeg å bli lenge!

Om du har noen spørsmål, kommenter eller kontakt meg!!👐🏼 Hybellivet er veldig morsomt, så om du skal gå på en skole et stykke unna, anbefaler jeg deg å flytte på hybel for det gjør deg mindre stresset og du har tid til mye mer om du slipper mye reising.

-Kathinka Garmann Løvstad #8